Voldsløkka

Gjør eksplisitt oppmerksom på at vi også neste gang, 4. august, tester ut Voldsløkka. Møt opp omtrent på midten, gjerne fem på halv, så rekker man evt å flytte mål o.a.
Understreker også at den ene økta vi hadde på tirsdag var ålreit nok, men at det ikke er gitt at vi blir å finne på Bjølsen heretter. Daglig leder har i alle fall ambisjoner om å få testet ut Muselunden rett på oversida av Sinsenkrysset. Spillertroppen har (som kartet viser) overveiende tilhold på østkanten, så dette vil være nærmere for flertallet. Hit går det dessuten t-bane, som gjør det enklere å komme til og fra.

Nye jaktmarker?

Etter 7 år på Ola Narr begynner mange å bli lei av den humpete "gress"-matta, som ikke bare ødelegger vår eminente teknikk, men som også er direkte farlig for ankler og andre ledd.
Vi ble på sist trening derfor enige om å prøve ut par nye steder, og det umiddelbart! Et par steder har pekt seg ut allerede, og først kommende tirsdag forsøker vi oss på Voldsløkka oppe på Bjølsen.
Denne sletta bør være velkjent for de fleste, det er altså her vi har spilt våre to jubileumskamper. Vi satser på oppmøte omtrent midt på feltet, og finner ut hvor underlaget egner seg best. Det er også et poeng å prøve å finne et område i nærheten av kollektivtrafikk, da ikke alle gidder å varme opp med en sykkeltur (eller varmeapparatet i bilen). Nydalen er nærmeste t-banestasjon, men bussen er nok å foretrekke; 34-bussen stopper på Tåsen allé, mens 54- og 37-bussene stopper på Bjølsen i Bergensgata.
Sjekk dette kartet for en oversikt.

Julebordet 2008

Det var 19. desember og 10 års jubileet for SPaRK-gjengens julebord. Kun et par måneder tidligere hadde vi feiret 10 års jubileet med brask og bram og mange nåværende og tidligere SPaRKere. Sånn i forhold var starten på julebordet mest å se på som et stille og rolig nachspiel. Men visst kan det ta av på nachspiel også!!

Julebordet i år (2008) var lagt til Bør & Børson. Det var jo likevel dit gjengen har det med å trekke når mat og nok drikke er innabords på julebordene. Det var derfor helt naturlig å spare seg for spasserturen dit på holka, selv om denne desemberkvelden var relativt ufarlig når det kom til snø og is. Bakken var bar, og regnet hang truende i lufta.
Men det spilte ingen rolle for denne feststemte gjengen som atter en gang møttes for å vise at man kunne ha det like moro på pub som på en fotballbane. Det er vel også de færreste som takler det ene, men ikke det andre. Og av oss 10 som møtte opp, var det ingen som var unntaket som bekreftet regelen. Det var riktignok en god stund siden undertegnede, Kyrre og Oddmar hadde satt våre føtter på banen, men med de velkjente frasene: "Corner er mål", "Ballen er rund", "Cup er Cup", "Den så jeg inne, vøt" og "Så du kampen i går?", klarte vi likevel å blande oss inn blandt de mest hardcore SPaRKerne.

Joda, det var ellevte gangen gjengen var samlet til julebord, men noe var likevel annerledes i år i forhold til de tidligere årene. Dette var den eneste gangen ingen jenter deltok. Det var først en litt nervøs stemning i gjengen. Man visste kanskje ikke helt hvem man skulle tøffe seg for, eller hvem man skulle flørte med? Men nervøsiteten ble raskt erstattet med en sjarmerende gutteaktig og fandenivoldsk tone. Nå kunne vi gjøre akkurat det vi ville uten å bli sett på som umodne og uten å måtte gjøre oss til for å innynde oss hos jentene. Det skulle vise seg å bli en suksess fra ende til annen.

Bordplasseringen i lokalet var ikke den aller beste. Det er aldri noe moro å sitte nærmest døra til toalettene. Det er klart, når man sitter i et langt og smalt lokale som Bør & Børson, har man igrunn 3 valg: Sitte ved utgangen, som sikkert er kaldt (til tross for regnet ute...), sitte ved scenen, og rope for å kunne prate med sidemannen, eller å sitte ved siden av dodøra. Vi slo oss vel til ro med at det kunne være praktisk å ha kort vei til toalettet. Samtidig var vi på den måten nærmest baren, og det er alltid en fordel.

Et julebord er ikke et julebord uten mat, så mat spiste vi også denne gangen. Juletallerken er alltid en klassiker, men vi som spiste pinnekjøtt ble heller ikke skuffet. Lutefisk var det ingen som var lystne på. Til dessert kunne man velge mellom riskrem eller karamellpudding. Eller var det Creme Brulet? Faktisk husker jeg ikke sikkert, men riskrem var det. Det spiste jeg.

Terje hadde ansvaret for utdeling av prisen til årets sparker også iår, og årets sparker 2008 ble: TrønderAnders. Han ble selvfølgelig hyllet på ærbødig vis, som seg hør og bør for en vinner. Jeg husker vi klappet for ham også.
I tillegg hadde Terje (igjen tradisjonen tro) naturligvis laget en SPaRK-quiz med spørsmål fra disse 10 årene vi hadde holdt på. Laget "SPaRK in the Park" bestående av Alex, Stian og meg selv vant det hele med 7 av 10 poeng. Laget "Helt på kanten" fikk 4 poeng, og sist og da med aller minst poeng (2) kom Bør & Bør Fru Blom.

Deretter fulgte utdeling av pakker. Pakker er alltid et høydepunkt. Jack var så heldig å få en jentestringtruse. (Jeg skrev jentestringtruse i fall noen ville tro det var en stringtruse for menn om jeg ikke hadde gjort det. Jeg vet ikke om det finnes stringtruser til menn eller hvor man kan få kjøpt sånt, men dette var altså en stringtruse for jenter. Eller damer, om du vil. Det høres om ikke annet litt mindre pedo ut.) I alle fall, Jack fikk trusa, som han villig sendte rundt bordet flere ganger. Og innen kvelden var omme, var det vel ingen av gutta som ikke hadde prøvet den på. Dagen etter var han på nippet til å gi den til bestemoren sin på 100 års dagen hennes, men det er en annen historie som Jack kan fortelle senere.

Årets mest populære pakke var det Oddmar fikk. Det var en stor pose med fløyter av typen med "snabel" på. Husker alle den? Noen som ikke var der som ikke vet hva jeg mener?
De består av et hvitt munnstykke som munner ut i en sammenrullet papirsnabel, som retter seg ut når man blåser i munnstykket. Oddmar delte heldigvis gladelig ut fløytene så alle fikk prøve å blåse litt, til vår store begeistrelse og de andre gjestenes store fortvilelse.
Etter å ha blåst mye i fløytene var det helt naturlig at det utviklet seg til en fløytepop-quiz, der man skulle gjette hvilken låt som ble blåst. Igjen til vår store begeistrelse og de andre gjestenes fortvilelse. Et hyggelig lesbepar som satt på bordet ved siden av oss, følte at "musikken" vår la en bråkete demper på daten deres, og tilbød oss 10 kroner for hver fløyte vi hadde. Det var naturligvis et godt tilbud sett i forhold til hva fløytene kostet i butikken, men det ville uansett ikke blitt til mer enn 1 halvliter øl. Og hva er vel 1 halvliter øl på 10 mann? Nei, da hadde vi det mer moro med fløytene våre. Lesbene fikk nøye seg med å kline til fløytemusikk, og det funket visst helt greit likevel skulle det likevel vise seg.

Fløytene holdt oss gående akkurat så lenge som de trengte. Etter hvert ble det karaoke, og fløytene ble byttet ut med mikrofoner. Det hele åpnet med Drillos "Alt for Norge", som jo har blitt en tradisjon på disse julebordene. Det var tydeligvis flere fotballinteresserte blant gjestene den kvelden, for folk sang med og jublet i kor med oss der vi sto med hånden på hjertet og blikket løftet mot himmelen, der skjermen med teksten hang oppunder taket. Det var nesten noe religiøst over det hele, men bare nesten.
Etter den obligatoriske åpningssangen som alle var med på, utviklet det hele seg til å bli et maraton av klassikere uten sidestykke. Alle Sparkerne var tilsynelatende like ivrige. Alkohol har absolutt en positiv påvirkning på både sangstemme, innlevelse og resultat. Jeg er veldig sikker på at jeg aldri har sunget så bra, så høyt eller så masse i løpet av en kveld. Ikke rart at folk som spiller i band drikker så mye. Jeg tror øl og tyrkershot er viktige ingredienser i artisters liv. Det gjorde i alle fall underverker på våre prestasjoner på scenen den kvelden.

Atle ble den første som tok farvel med oss den kvelden, etterfulgt av Oddmar, men de mente begge to at de hadde gode unnskyldninger for å være de første. Så da skal ikke jeg være den som maser mer med det. Vi andre holdt på til lyset kom på, og karaoken var over. Da var det bare å takke for laget, vende nesa hjemover og glede seg til neste julebord. Da skal jeg drikke enda mer og synge enda høyere. Fy flate det skal bli kult!! De som vil av dere kan jo ta tia til vi sees igjen?

Thomas K